Hva er demens?

Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som oftest opptrer i høy alder og fører til en kognitiv svikt.

Sykdomsforløpet hos personer som har demens kan variere. Det vanligste er gradvis nedsatt mestringsevne. Symptomene er få og knapt merkbare i starten, men blir etter hvert flere og tydeligere. 

Vanlige symptomer kan være: 

  •  Betydelig glemsomhet, særlig for nye hendelser 
  •  Problemer med å utføre oppgaver man tidligere har mestret 
  • Språkproblemer 
  • Desorientering for tid og sted, særlig på nye steder 
  • Svekket dømmekraft 
  • Vansker med abstrakt tenkning 
  • Forandring av atferd og sosial tilbaketrekking  
  • Flatere stemningsleie, bryr seg ikke så mye som tidligere 

Hva gjør hukommelsesteamet før, under og etter en utredning?

FØR UTREDNING:

Hukommelseteamet blir kontaktet av fastlege eller sykehus for å utføre en utredning.  Legen ønsker i noen tilfeller en røntgenundersøkelse eller andre undersøkelser som en del av utredningen.

Teamet vil etter henvisning ta kontakt med deg og gjøre avtale for hjemmebesøk. Utredningen gjøres fortrinnsvis hjemme hos deg i ditt vante og trygge miljø.

UNDER UTREDNING:

Ved en utredning vil teamets ansatte utføre samtaler både med deg som er henvist og dine nærmeste pårørende. Du som er henvist vil gjennomføre ulike tester som en del av utredningen. 

ETTER UTREDNING:

Etter utredningen vil resultater av tester oversendes den som henviste deg, og det er lege som setter eventuell diagnose. Diagnose settes ut fra samlet vurdering av fysiske tester som blodprøver, eventuell røntgen undersøkelser og testresultater fra utredning. 

Etter diagnose kan hukommelsesteamet har samtaler og veiledning med deg og dine pårørende,  og kan bistå med anbefalinger på hjelpemidler/ velferdsteknologi til deg for å kunne leve best mulig med diagnosen.

 

Hvorfor er det viktig å oppsøke hjelp?

Utredning og diagnostikk er en forutsetning for å yte effektiv helsehjelp til en pasient med mistanke om demens.

Tidlige tegn og symptomer kan i enkelte tilfeller behandles med mediakamenter for å forsinke utviklingen av sykdommen. Noen ganger kan det også være andre sykdommer som gir tilsvarende symptomer som kan ligne på demens.

Det er derfor viktig at man oppsøker sin fastlege om man merker tegn til endringer i hukommelse, og er åpen omkring problematikken i møtet med legen. Fastlege kan da henvise til videre utredninger, enten hos hukommelsesteamet  eller ved sykehus. 

 

ÅPENHET OMKRING DEMENS

Når en person får en demensdiagnose, rammes ikke bare personen selv.

Diagnosen berører også ektefelle, barn, familie, venner, kolleger og annen omgangskrets i større eller mindre grad.

En demensdiagnose kan virke stigmatiserende og vekke ulike følelser både hos personen selv og omgivelsene.

Følelser som sorg, tapsfølelse, usikkerhet om fremtiden, sinne, fornektelse, angst og depresjon, er naturlige og vanlige.

En reaksjon på diagnosen kan være at personen selv, men også personer i omgangskretsen, trekker seg tilbake og unngår kontakt. 

Behovet for og graden av åpenhet rundt en demensdiagnose vil variere fra person til person og fra familie til familie. Men på et generelt grunnlag, er det erfaring for at åpenhet og informasjon til omgivelsene oftest virker positivt over tid både for personen selv og de berørte rundt.  

Demenslinjen er en nasjonal hjelpetelefon man kan ringe til om man ønsker råd eller noen å snakke med før man har etablert kontakt i kommunen: tlf 23 12 00 40

Pårørendetilbud

Her kan du lese mer om pårørende tilbud ved demens  LINK

Nettsider om demens

Det er mange gode nasjonale netsider om demens.

Her er noen:

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Om å være barn og unge som pårøredne ved demens Tid til å være ung 

Hvem ser meg- en nettside for deg som har en mamme eller pappa med demens