Overhalla blant de 20 beste kommunene i landet!
I en serie artikler har Kommunal Rapport rangert kommunenes prestasjoner på sentrale områder, basert på en rekke utvalgte nøkkeltall. I totalvurderingen av kommunene kommer Overhalla ut som en av de 20 beste kommunene i landet.
Ukeavisen Kommunal Rapport har laget det de kaller et Kommunebarometer, hvor de ut fra analyse av 47 sentrale nøkkeltall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) rangerer kommunenes prestasjon på sentrale områder som pleie og omsorg, grunnskole, barnehager, administrasjon, økonomi m.v.
I de tidligere artiklene i avisen har Overhalla kommune kommet spesielt godt ut på pleie og omsorg og på barnehage. Denne gangen har Kommunal Rapport laget en totalvurdering av alle områdene, hvor de ulike kriteriene er tildelt forskjellig vekt i rangeringen av kommunene.
Som en av to kommuner i Nord-Trøndelag havner Overhalla kommune blant de 20 beste kommunene i landet, i Kommunal Rapports beregningsmodell.
Følgende kriterier inngår i Kommunebarometret, og omtales av Kommunal Rapport som følger:
Kriterier Pleie og omsorg
1. Andelen fagpersonale. Dette er det viktigste kriteriet i sektoren, ut fra tanken om at fagutdanning må gi økte kvalifikasjoner og dermed bedre pleie. Innen pleie og omsorg har vi vektet dette kriteriet som 35 prosent av totalkarakteren.
2. Fysioterapi og legetimer på sykehjem, per bruker. To helt sentrale tjenester for dem som bor på sykehjem. Nest viktigst (teller 15 prosent) innen pleie og omsorg.
Litt enkelt sagt: Har du få ansatte med fagutdanning og tilbyr lite tid med lege og fysioterapeut, da har du antakelig et problem.
3. Kostnad per bruker i institusjon. Vi setter ikke likhetstegn mellom mye pengebruk og gode tjenester. Sett fra kommunens side bør enhetskostnadene ikke være for høye. God karakter her betyr lav enhetskostnad. NB: Indikatoren viser brutto driftsutgifter per bruker, og kan dermed for eksempel inkludere penger fra andre offentlige kilder. Teller 10 prosent.
4. Kostnad per bruker i hjemmetjenesten. Har samme vekt og utgangspunkt som punkt 3.
5. Aktivisering som andel av utgiftene til pleie og omsorg. Aktivisering er viktig for å gi en mer meningsfull hverdag. Vi prøver å fange opp det ved å se på utgiftene som del av hele sektorens budsjett. Teller 5 prosent.
6. Plasser i heldøgnsbemannet bolig som andel av innbyggere over 80 år.Gir et bilde av hvor god kapasiteten er på sykehjemmet og i omsorgsboliger med bemanning hele døgnet. Viser kommunens kapasitet til å ta seg av sterkt pleietrengende. Teller 5 prosent.
7. System for brukerundersøkelser. Det må være viktig for en leverandør av tjenester at den måler hva brukerne mener. I Kostra finnes bare oversikt over om kommunene har system for undersøkelser innen institusjon og hjemmetjeneste, ikke om disse faktisk er benyttet i fjor. Teller 5 prosent.
8. Andel korttidsplasser. Å ha korttidsplasser slik at blant annet pårørende kan få avlastning, er viktig. Mange kan klare seg selv og bo hjemme lenger hvis de og deres pårørende får hjelp og avlastning når det røyner på, for eksempel etter opphold på sykehus. Teller 5 prosent.
9. Timer bistand i hjemmet. Når folk først får hjemmehjelp – hvor mye bistand får de egentlig? Tildelte timer med hjemmesykepleier og praktisk bistand rengjøring m.v.) per bruker. Teller 10 prosent.
Innen sosialtjenesten er disse fem kriteriene med:
1. Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere av sosialhjelp, 18–24 år. Det viktigste nøkkeltallet for sosialtjenesten i Kommunebarometeret (35 prosent). Forteller hvor raskt kommunen klarer å få unge videre i livet.
2. Antall sosialhjelpsmottakere per årsverk i sosialtjenesten. Det nest viktigste nøkkeltallet (25 prosent). Gir en indikasjon på hvor godt bemannet tjenesten er.
3. Driftsutgifter per mottaker. Hvor mye koster hver enkelt sosialhjelpsmottaker til sammen? Selv om det er positivt med god bemanning, må også kostnadene holdes i tømme. Teller 15 prosent.
4. Samlet stønadssum per måned. I Kommunebarometeret får kommuner med høy stønadssum best karakter. Teller 15 prosent.
5. Gjennomført brukerundersøkelse i fjor. Brukerne må spørres. I motsetning til i pleie og omsorg har vi her oversikt over dem som faktisk har oppgitt at de gjennomførte brukerundersøkelse i 2009. Teller 10 prosent.
Innen kultur og nærmiljø har vi sju kriterier:
1. Kultur som andel av totalbudsjettet. Det viktigste nøkkeltallet i indeksen (40 prosent). Sier noe om hvor høyt kultur blir prioritert i forhold til lovpålagte oppgaver.
2. Kommunale gang- og sykkelveier per innbygger. Gir et bilde på i hvor stor grad kommunen legger til rette for myke trafikanter. Tar ikke hensyn til statlige gang- og sykkelveier. Teller 15 prosent.
3. Tilskudd til lag og foreninger som andel av totalbudsjettet. Forteller noe om kommunen bruker mye på frivillige i forhold til resten av pengebruken. Teller 10 prosent.
4. Andel av totalbudsjettet som går til rekreasjon i tettsteder. Indikerer om kommunen bruker penger på sentrumsutvikling, og kan dermed si noe om det er penger til å gjøre sentrum og tettsteder til hyggelige steder å oppholde seg. Teller 10 prosent.
5. Andel elever som går på musikk- eller kulturskole. Forteller noe om hvor populært et viktig kulturtilbud til barn og unge er. Teller 10 prosent.
6. Utlån per innbygger fra bibiotek, alle medier. Viser om en av de viktigste kulturinstitusjonene i kommunen faktisk blir brukt. Teller 10 prosent.
7. Tilskudd til barn og unge. Som indikator nummer 3. Teller 5 prosent.
Innen administrasjon er disse fem kriteriene med:
1. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker. Gir et bilde av om kommunen tar unna saksgangen på et av sine aller viktigste saksfelt. Teller 30 prosent.
2. Energikostnader eiendom, per kvadratmeter. Forteller noe om kommunen har eiendommer som sluker energi. Teller 30 prosent.
3. Netto utgifter til administrasjon og styring, som andel av totalbudsjettet. Gir et grovt bilde av om kommunen må bruke stor eller liten andel av sine inntekter på `byråkrati`. Det normale vil her være at små kommuner kommer dårlig ut. Teller 15 prosent.
4. Sykefravær. Indikerer hvordan kommunen er som arbeidsplass. Teller 15 prosent.
5. Andel årsverk i kommunen som er administrative. Gir i likhet med 3) et bilde av om kommunen har de ansatte i tjenesteproduksjon eller administrasjon.Teller 10 prosent.
Innen økonomi er disse fire kriteriene med:
1. Netto lånegjeld som andel av brutto driftsinntekter. Viser om kommunen har lav eller høy gjeld i forhold til betalingsevnen. Teller 30 prosent.
2. Likviditet, korrigert for avdragsbelastning (premieavvik er også holdt utenfor). Beregningen er slik: ( Omløpsmidler - premieavvik ) - ( kortsiktig gjeld - premieavvik + avdrag ). Gir et noe grovt bilde på om kommunen har penger til å betale kortsiktig gjeld og nært forestående avdrag kommende år. Teller 30 prosent.
3. Netto driftsresultat som andel av brutto driftsinntekter. Er regnet som det viktigste nøkkeltallet av KS og Kommunaldepartementet. Sier noe om fjorårets driftsøkonomi. Teller 25 prosent.
4. Disposisjonsfond som andel av brutto driftsinntekter. Gir et bilde av om kommunen har penger på bok til å takle en akutt krise eller et år med budsjettsprekk. Teller 15 prosent.
Innen grunnskole har vi disse kriteriene:
1. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (viktigst, teller 30 prosent). Forteller hvilke karakterer elevene går ut med (både standpunkt og eksamen).
2. Antall elever per lærer (teller 20 prosent). Jo flere elever per lærer, jo dårligere uttelling i vårt barometer.
3. Undervisning av personale med godkjent utdanning (teller 20 prosent). Gir en indikasjon på om kommunen må bruke mange ufaglærte som lærere. Den indikatoren i hele Kommunebarometeret der det matematisk skiller minst mellom de dårlige og gode kommunene.
4. Netto utgifter til grunnskoleundervisning per elev (lave kostnader gir best karakter, teller 15 prosent). Viser om kommunen klarer å gjennomføre selve undervisningen rimelig eller dyrt.
5. Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (teller 15 prosent). Indikerer det faglige og pedagogiske nivået i skolefritidsordningen.
Innen barnehage er disse sju kriteriene med:
1. Andel ansatte med fagutdanning (viktigst, teller 35 prosent). I utgangspunktet skal fagutdanning gjøre deg mer kvalifisert til jobben enn de som ikke har slik utdanning.
2. Leke- og oppholdsareal per barn (teller 25 prosent). Mye plass er positivt, lite plass negativt.
3. Andel barnehager med 10 timer åpningstid eller mer (teller 10 prosent). Viser kommunens sørvisnivå i forhold til blant annet foreldre med ukurant arbeidstid.
4. Brutto driftsutgifter per time (lave kostnader gir best karakter, teller 10 prosent). Gir et bilde av om kommunen klarer å holde totalkostnadene nede.
5. Foreldrebetaling årsinntekt under 200.000 kr (teller 10 prosent). Gir et bilde av hvilken rett du har til lavere betaling. En del kommuner har ikke slik rabatt, men gir i stedet støtte på andre måter. Men ved å ha en automatisk rabatt slipper for eksempel foreldrene ekstra søknadsrunder og ytterligere blottlegging av dårlig økonomi.
6. Antall barn per årsverk (teller 10 prosent). Korrigert for alder.
7. Søskenmoderasjon for barn to (teller 5 prosent). Gir et bilde av kostnaden ved å ha to barn i barnehagen.
Innen barnevern er disse fem kriteriene med:
1. Andel saker med over tre måneder saksbehandling (viktigst, teller 40 prosent). Loven sier at det bare er i særlige tilfeller at saksbehandlingstiden kan overgå tre måneder. Å undersøke saker raskt er svært viktig for alle involverte.
2. Stillinger med fagutdanning per 1.000 barn (teller 30 prosent). Gir et bilde av om kommunen har nok bemanning til å takle saker. Kommuner med ekstremt få barnevernsaker, og dermed lite behov for ansatte, kan komme uforskyldt dårlig ut.
3. Andel barn på tiltak som har fått en utarbeidet plan (teller 15 prosent). Kommunen plikter å utarbeide slik plan (med noen begrensninger). Tallene viser sammenfall mellom utarbeidet plan og system for brukerundersøkelser (kriterie nr 5).
4. Brutto driftsutgifter per barn, funksjon 244 - Barneverntjeneste (lave kostnader gir best karakter, teller 10 prosent). Indikerer om barnevernet klarer å drive rimelig. Ikke et mål i seg selv, men flere kommuner klarer å kombinere gode resultater for de andre nøkkeltallene og lave utgifter.
5. System for brukerundersøkelser innen barnevern (teller 5 prosent). Vi valgte å se bort fra om det har vært brukerundersøkelse sist år, det viktige må være at det er system for å spørre brukerne - vi antar at det å ha et system også betyr at undersøkelse faktisk gjennomføres.
