Article: SimpleXMLElement Object
(
    [@attributes] => Array
        (
            [branch] => nb-NO
        )

    [pagesaved] => 03.11.2009 12:01:12
    [pagecreatedby] => ssp
    [pagename] => Reguleringsplan - privat
    [description] => 
Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. 
Kommunestyret sørger for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig avklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til  private og offentlige interesser. 
For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Krav til reguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. 
Reguleringsplan utarbeides i sammenheng med kommuneplanens arealdel eller som egen planprosess. 
Reguleringsplan utarbeides som områderegulering, eller detaljregulering. 
Områderegulering
Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. 
Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. 
Detaljregulering
Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel, eventuelt dersom det er et krav i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. 
Enkeltpersoner, foretak, organisasjoner, forskjellige typer myndighetsorganer mv kan komme med forslag til detaljregulering. Det gjelder også utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få tilgang til kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget. 
Med rett til å komme med forslag til reguleringsplan menes at forslagsstiller har krav på at forslaget (som må oppfylle visse minstekrav til framstilling) skal tas imot og gis en behandling og vurdering i kommunen. Det innebærer at det tas standpunkt til om det private forslaget skal følges opp ved at det utarbeides og fremmes en reguleringsplan for det aktuelle arealet.
Privat forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens Arealdel og foreliggende områdereguleringer.
    [audience] => 
Grunneiere, rettighetshavere, næringsdrivende og andre berørte.
    [conditions] => 
Når planarbeidet settes i gang skal gjeldende, offentlige organ og andre interesserte varsles. Planspørsmålet skal legges fram for planmyndigheten i møte. Man vil då få råd om planen bør utarbeides. Kommunen kan også bistå med råd om hvordan planen bør utarbeides.
Arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplan forutsetter faglig ekspertise, medvirkning for berørte parter til å komme med merknader og kunngjøring etter plan- og bygningslovens bestemmelser.
    [partners] => 
Kommunen informerer om eventuelle interessenter eller instanser som har plikt til å uttale seg om planen.
    [legislation] => 
Plan- og bygningsloven, spesielt kap.12
Lovkommentar til kap.12, ny plan-og bygningslov
Forskrift om kart og stedfestet informasjon i plan- og byggesaksbehandlingen
Forskrift om tidsfrister (...) for private planforslag ...
    [guidance] => 
Kommunen vil kunne gi råd om arbeidet skal igangsettes, hvordan det skal foregå, og bistå med planleggingen.

Vedlegg
Dokumentasjon kan være 

plankart og ev. bestemmelser for formålet 
beskrivelse 
tegninger 
redegjørelser i henhold til kommunale bestemmelser 
konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven når det er relevant for saken.
Du vil få opplysninger om hva som skal være med av dokumentasjon. Dokumentasjonen skal følge planen ved offentlig ettersyn og ved framlegging i kommunestyret. 
    [administrations] => 
Sakene blir behandlet etter hvert som de kommer inn.

Saksbehandlingstiden er så kort som mulig, men skal foregå innen tolv uker etter at komplett søknad er mottatt. Forslagsstilleren og kommunen kan bli enige om en annen frist hvis forslaget er omfattende. 

Det faste utvalget for plansaker skal selv behandle saken. Forslagsstilleren er ansvarlig for kunngjøring om oppstart av planarbeidet etter plan- og bygningsloven. Når planen har vært til offentlig ettersyn, behandles den av planutvalget, deretter går den videre til kommunestyret, som gjør vedtak i saken (forutsatt at saken fremmes for kommunestyret). Kommunens vedtak skal kunngjøres. Hvis planutvalget ikke finner grunn til å fremme reguleringsforslaget for kommunestyret, blir forslagsstilleren underrettet skriftlig. Hvis avslaget gjelder en plan for et uregulert område eller en vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan, kan forslagsstilleren kreve at saken legges fram for kommunestyret.

    [appeal] => 

Planutvalgets endelige vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Klagen må fremmes innen tre uker fra kunngjøring av vedtaket. Klagen kan ikke gjelde forhold som har vært avgjort tidligere gjennom klage eller innsigelse på reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Klagen stiles til Fylkesmannen og sendes planutvalget, som kan revurdere saken eller sende klagen til Fylkesmannen, som avgjør saken. Fylkesmannens vedtak er endelig. 
Krav om erstatning må fremmes innen tre år etter kunngjøringen.
Kommunen vil kunne gi råd ved utforming av merknader, klager mv.
    [other] => 
Andre dokumenter:
Kart og data/geodata bestilles gjennom kommunen.
    [topics] => arealplanlegging, bebyggelsesplan, ekspropriasjon, reguleringsforskrift, samfunnsplanlegging, veibygging, byggesak, detaljplan
)

Template: